Hopp til hovedinnhold
Senteret sitt bannerbilde

Øyesykdommer

AMD – Aldersrelatert makuladegenerasjon

AMD er den vanligste årsaken til nedsatt syn hos eldre mennesker i den vestlige verden. Det er skarpsynområdet i netthinnen som angripes og man kan derfor få et redusert sentralsyn hvis sykdommen utvikler seg. Tidlige symptomer er redusert skarpsyn på ett eller begge øyne, samt såkalte metamorfopsier eller bølgesyn. Det er denne sykdommen som ofte kalles «forkalkning» på folkemunne.

 

Man skiller mellom to hovedformer; tørr og våt AMD. Den tørre AMD er den klart vanligste og man kan se forstadier av den hos enkelte allerede ved 50-årsalder. Det finnes ingen behandling for tørr AMD. Våt AMD har fått navnet fordi det vokser frem unormale blodårer under netthinnen i skarpsynsområdet. Disse kan lekke væske og blø slik at øyebunnen får et fuktig preg. Denne tilstanden utvikler seg ofte raskere enn den tørre og kan gi mer uttalte symptomer. Det finnes i dag behandling for våt AMD som i mange tilfeller kan stoppe eller forsinke synstapet. Dette er en injeksjonsbehandling, såkalt anti-VEGF, der en liten mengde medisin sprøytes direkte inn i øyet. Denne behandlingen må ofte gjentas mange ganger. Alder er den faktor som har størst betydning for utvikling av AMD. En annen sikker risikofaktor er røyking. Røykere kan ha opp mot tre ganger så høy risiko for å utvikle AMD. I tillegg kan genetiske faktorer og dårlig kosthold disponere for sykdommen.

 

Grå stær (katarakt)

Dette er den «snille stæren» og det er linsen inne i øyet som gradvis blir grå med årene. De fleste over 70 år får det i større eller mindre grad, men de fleste trenger ikke å gjøre noe med det. Skade eller arvelig disposisjon gjør at også yngre mennesker kan får grå stær. Symptomer på grå stær er tåkete eller uskarpt syn, nedsatt fargesyn, blending fra lys, dårlig nattsyn og dobbeltsyn på det ene øyet. Behandlingen for grå stær er en operasjon hvor den grå linsen, som ligger inne i linseposen, fjernes og erstattes av en kunstig linse av akryl eller silikon. Denne blir liggende på plass inne i linseposen. Snittet er så lite (ca 2 mm) at kirurgen ikke trenger å sy. Det benyttes ultralyd, ikke laser. Bedøvelse skjer med øyedråper og operasjonen varer i ca 10 minutter. Operasjonen er helt smertefri. Øyedråper brukes i ca 3 uker etter operasjonen. Dersom det er behov for briller etter operasjonen, bør det gå ca 6 uker før den tilpasses.

 

Forhåndsregler etter operasjonen:

Lev som vanlig etter operasjonen. Man kan trimme, bøye seg og løfte opp mot 10-20 kg. Ikke bad i klorvann de første 4 ukene. Unngå å gni deg i øyet. Vanligvis er man borte fra jobb i 1-2 dager etter operasjonen, men dette er individuelt. Det er ikke forsvarlig å kjøre bil samme dag som operasjonen.

 

Etterstær

Når kapselen som sitter igjen i øyet etter en grå stær operasjon blir uklar, kalles det etterstær. Etterstær kan utvikles måneder eller år etter operasjon for grå stær. Symptomer er som ved grå stær, mao synet reduseres. Etterstær behandles med YAG laser. Dette gjøres raskt og er helt smertefritt. Pasienten får øyedråper som utvider pupillene og gjør synet uklart. Det er derfor ikke forsvarlig å kjøre bil etterpå. Synet vil komme seg og bli bedre i løpet av nokså kort tid.

 

Grønn stær (glaukom)

Grønn stær er en gruppe sykdommer som skader øyets synsnerve og kan føre til synstap og blindhet. En frisk synsnerve er nødvendig for godt syn. Forhøyet trykk i øyet er en risikofaktor for synsnerveskade. Grønn stær kan utvikle seg i ett eller begge øyne. Uten behandling vil personer med grønn stær langsomt miste sidesynet. Ved langtkommet grønn stær vil mange oppleve tunnellsyn. Til slutt vil også skarpsynet avta inntil man blir blind. Ved tidlig diagnostisering og behandling kan man som regel beskytte øynene mot alvorlig synstap. Behandlingen består i å senke øyetrykket. Det kan senkes ved hjelp av øyedråper, laser eller ulike typer operasjoner. Man må regne med livslang behandling. Dersom man har noen i familien med grønn stær, bør man fra 40-års alder sjekke trykket regelmessig. Dette kan gjøres hos optiker i forbindelse med en synstest.

 

Diabetes

Diabetes gir økt risiko for sykdommer i øyet. Man kan få grå stær, grønn stær eller netthinnesykdom. Ved diabetes kan blodsirkulasjonen til de små blodårene bli dårlig og lekkasje fra disse kan gi hevelse i netthinnen som igjen gir dårlig syn. Det kan også dannes nye blodårer inne i øyet som kan gi blødninger og økt risiko for netthinneløsning. Det er i midlertidig vanlig for diabetespasienter å ha små blødninger i netthinnen uten at det gir noen symptomer. Netthinnesykdom som har oppstått pga diabetes, kan behandles med laser, injeksjon av medisiner inn i øyet og operasjon utenpå eller inne i øyet (vitrektomi). Det er viktig for diabetespasienter å ha god regulering av blodsukkeret for å forebygge netthinnesykdom. Diabetespasienter bør gå regelmessig til øyelege for å få undersøkt øyebunnen.

 

Netthinnenløsning/glasslegemeløsning

Netthinneløsning er en akutt og alvorlig tilstand i øyet. Det er viktig å komme raskt til øyelege for å få behandling. Skade/traume mot øyet, stor nærsynthet og diabetes disponerer for netthinneløsning. Den vanligste årsaken til netthinneløsning er pga aldersrelaterte endringer i glasslegemet inne i øyet som fører til at glasslegemet løsner fra sine holdepunkter i netthinnen og dermed kan skape en liten rift i netthinnen. Symptomer på netthinneløsning kan være at man plutselig ser lysglimt eller bevegelige uklarheter i synsfeltet. Noen får også følelsen av at det er en gardin som er trukket for. Behandlingen av rifter i nettninnen og netthinneløsning kan gjøres med laser, cryo(frysemetode) og operasjon utenpå eller inne i øyet.