Forskningsnytt
Fører røyking til tidlig utvikling av grått hår?
I en sørkoreansk studie forsøkte man å kartlegge mulige sammenhenger mellom tidlig utvikling av grått hår og forskjellige sosiale og kliniske faktorer. Deltagerne i studien var friske menn fra den koreanske hæren. Mennene måtte være under 30 år gamle. De ble bedt om å fylle ut et spørreskjema hvor de blant annet ble spurt om de hadde begynt å få grått hår, hvor mye grått hår de hadde (0, <10, 10 - 100, og > 100), vekt, høyde, arv (tidlig grått hår i slekt), yrke, røyking, trening, kosthold, psykisk stress og hudtype.
Det var 6390 deltagere i studien. Av disse hadde 1618 (25.3 %) begynt å få grått hår. Arv, fedme og røyking viste seg å være signifikant assosiert med tidlig utvikling av grå hår. Arv var den største risikofaktoren, særlig hvis far fikk grått hår i ung alder. Overvekt og fedme (BMI ≥30) viste seg altså også å være assosiert med tidlig grått hår, dette er ikke vist i noen studie tidligere. Arv og fedme var ikke bare assosiert med forekomsten av tidlig grått hår, men også med alvorlighetsgraden. Dette så man ikke ved røyking, som kun var assosiert med forekomsten. Tidligere studier har rapportert om det samme; altså tidligere grått hår hos røkere, men man har ikke funnet sammenheng med alvorlighetsgraden.
Studien har flere svakheter: Dette var en tverrsnittsstudie hvor man baserte seg på utfylte spørreskjemaer. Dette gir muligheter for feilinformasjon. Videre var det kun menn som ble inkludert. I tillegg var det kun koreanske menn, det kan være problematisk å generalisere resultatene. Dessuten viser ikke studien noen årsakssammenhenger, kun statistiske assosiasjoner. Forfatterne kommer med forslag til biologiske mekanismer bak tidlig grått hår ved røyking og fedme. For å bekrefte om det faktisk er en årsakssammenheng mellom arv, vekt, røyking og tidlig utvikling av grått hår trenger man imidlertid studier med andre design.
Shin H, Ryu HH, Yoon J, Jo S, Jang S, Choi M, Kwon O, Jo SJ.
J Am Acad Dermatol. 2015 Feb;72(2):321-7.
Økt risiko for føflekkreft hos flyvere og kabinpersonell
Flere studier har indikert en økt risiko for føflekkreft hos flyvere og kabinpersonell. I en systematisk oversikt og metaanalyse publisert i JAMA Dermatology gjennomgikk man de tilgjengelige egnede studiene som beskriver forekomst av føflekkreft hos flyvere og kabinansatte. Nitten studier ble inkludert. Disse var publisert mellom 1990 og 2013, rapporterte data i perioden 1943-2008 fra 11 land, og inkluderte over 266 000 deltagere.
De samlede resultatene viste at forekomsten av føflekkreft hos flyvere og kabinpersonell var omtrent doblet i forhold til befolkningen ellers. Dødeligheten av malignt melanom var litt over 40 % høyere enn hos melanompasienter ellers. Mannlige melanompasienter hadde høyere dødelighet enn kvinnene.
Mulige forklaringer til den økte forekomsten av føflekkreft kan være kosmisk stråling og UV-stråler. Dosen av kosmisk stråling ved flyvning har blitt undersøkt i flere studier, og har alltid vært lavere enn den tillatte grensen. Mengden av UV-stråling som flyvere og kabinansatte eksponeres for under flyvning er imidlertid ikke kartlagt. Nesten ingen UVB-stråler slipper igjennom flyvinduene, men det ser ut til at vinduene nesten ikke blokker noen av UVA-strålene. Ved flyvning i 9000 meters høyde er UVA-dosene doblet, og dosene øker ytterligere dersom man flyr over tykke skyer eller over snødekte områder. UVA-stråling kan medføre DNA-skader og gi økt risiko for føflekkreft. Personer som arbeider på fly bør være oppmerksomme på den økte eksponeringen for UVA-stråling, og ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg.
Kilde:. The risk of melanoma in airline pilots and cabin crew: a meta-analysis
Sanlorenzo M1, Wehner MR2, Linos E3, Kornak J4, Kainz W5, Posch C6, Vujic I6, Johnston K3, Gho D3, Monico G3, McGrath JT3, Osella-Abate S7, Quaglino P7, Cleaver JE3, Ortiz-Urda S3.
JAMA Dermatol. 2015 Jan;151(1):51-8.
Nytt medikament mot rosacea, Soolantra.
Rosacea er en hudsykdom som kan arte seg på forskjellige måter, blant annet med rødme i ansikt, nupper og «kviser», og grovere og tykkere hud på nesen. Tilstanden debuterer gjerne fra 30-årsalder og oppover, og kvinner angripes oftere enn menn.
Årsakene til sykdommen er ikke fullstendig kartlagt, men en midd, Demodex, antas å bidra. Denne midden forekommer hos så godt som alle, men personer med rosacea har økt antall på huden sin. Med bakgrunn i dette er det laget en krem som inneholder det midd-drepende stoffet Ivermectin. Studier har vist at kremen er effektiv, med full bedring eller nesten full bedring hos ca 70-85 % av pasienter med «kviser»/»nupper» som skyldes rosacea. Kremen viste seg å være bedre enn Metronidazol krem i en studie, til tross for at Ivermectin bare skulle påsmøres en gang daglig i motsetning til to ganger daglig for Metronidazol.
Den nye kremen er produsert av Galderma. Den blir tilgjengelig fra høsten av, og kommer til å gå under handelsnavnet Soolantra.
Taieb A, Ortonne JP, Ruzicka T, Roszkiewicz J, Berth-Jones J, Peirone MH, Jacovella J; Ivermectin Phase III study group.
Br J Dermatol. 2015 Apr;172(4):1103-10. doi: 10.1111/bjd.13408. Epub 2015 Feb 11.
Stein Gold L, Kircik L, Fowler J, Jackson JM, Tan J, Draelos Z, Fleischer A, Appell M, Steinhoff M, Lynde C, Sugarman J, Liu H, Jacovella J; Ivermectin Phase 3 Study Group.
J Drugs Dermatol. 2014 Nov;13(11):1380-6.
Hvor ofte skyldes kreft genetikk?
En stor nordisk tvillingstudie forsøker å besvare dette spørsmålet. Over 80 000 eneggede og 123 000 toeggede tvillinger ble inkludert i studien. Median oppfølgingstid var 32 år.
Forekomsten av kreft var på 32 %. 1383 av de eneggede tvillingparene og 1933 av de toeggede tvillingparene fikk kreft. Av disse fikk 38 % av de eneggede parene og 26 % av toeggede parene diagnostisert samme krefttype, det vi si at genetikken sannsynligvis var avgjørende i ca en tredel av tilfellene. Det var høyere risiko for å få kreft dersom tvillingen hadde fått en kreftdiagnose.
Signifikant arvelig risiko ble observert ved føflekkreft, prostatakreft, non-melanom hudkreft, eggstokkreft, nyrekreft, brystkreft og livmorkreft.
JAMA. 2016;315(1):68-76
